Norsk juridisk litteratur 1958—60

 

    I den forrige oversikt, som omfattet årene 1954—1957 (SvJT 1959 s. 52) fremhevet jeg verdien av det forskermiljö som har dannet seg ved professor Andenæs' Institutt for Kriminologi og Strafferett, og uttalte at de arbeider som da var kommet, ga »löfter om en rikere fremtidig produksjon, særlig på de mer sosialvitenskapelig pregede felter av jussen».
    Dette har i höy grad slått til. Også i den siste 3-års periode er det verkene innenfor sektoren kriminologi/sosiologi som dominerer den norske produksjon. Man kan spörre om det er riktig å klassifisere dem som »juridisk litteratur». Vel har enkelte av verkene relativt liten tilknytning til tradisjonell rettsdogmatikk. Ikke desto mindre tror jeg at de har en særlig appell til oss jurister. Vår rolle er ikke bare dommerens og advokatens; som »problemlösere» på höyeste plan får vi ofte bestemmende innflytelse også på utformningen av samfunnsmekanismene.
    Innenfor den egentlige juridiske doktrin er det skjedd lite. Perioden preges av nyutgaver av en del verk og enkelte nye, verdifulle monografier. Endel verk er ikke nådd utover det forberedende stadium hvor forfatteren foretrekker å la dem sirkulere i stensil; i et par tilfelle vil det i det fölgende også bli henvist til slike arbeider. Endel verdifulle artikler har også sett dagens lys i serien »Jussens Venner», som utgis av de juridiske studenter ved Universitetet i Oslo.
    I denne serien foreligger det eneste av interesse som er utkommet innenfor rettssystemets almindelige del, nemlig TORSTEIN ECKHOFF: »Noen bemerkninger om innskrenkende, utvidende, analogisk og antitetisk fortolkning» (»Jussens Venner», serie P nr. 4 (1959) ).
    Innenfor privatretten er det naturlig å ta utgangspunkt i de to böker som markerte professor G. J. ARNHOLMS dobbeltjubileum i 1960. Han rundet 60 år som menneske og 30 år som juridisk forfatter. Selv utga han: »Tredve år. Spredte juridiske arbeider» (1959, 333 s.), et utvalg av de artikler han selv setter höyest i sitt rike forfatterskap. Boken er anmeldt i SvJT 1960 s. 116 av Nils Beckman og UfR 1960 s. 45 av Jörgen Trolle. — Den annen bok er hans födselsdagspresang fra de juridiske studenter. Den heter »Festskrift til Carl Jacob Arnholm» (1959, 194 s.), og inneholder — som et festskrift hör og bör — en rekke enkeltundersökelser innenfor de emneområder som Arnholm særlig har befattet seg med. Boken er anmeldt i SvJT 1960 s. 350 av Erling Sandene.
    En nyutgave som det er grunn til å nevne er PER AUGDAHL: »Den norske obligasjonsretts almindelige del» (1958, 499 s.). Viktige avsnitt i försteutgaven fra 1953 er omarbeidet. For de norske studenter er verket en sentral lærebok, samtidig som den også er en meget verdifull håndbok i praksis. Her må også nevnes at KARSTEN GAARDER i 1960

 

sendte ut en ny utgave av sin meget praktiske og instruktive »Forelesninger over kjöp» (137 s.). Fremstillingen er fört àjour med hensyn til nyere lovgivning (særlig prisloven), rettspraksis og litteratur.
    Innenfor tings- og panteretten er det utkommet flere verdifulle monografier. ANTON ROSS har skrevet: »Den norske retts regler om vannforsyning og vannavlöp» (1959, 420 s.). Boken gir en fyldig utredning av rettsspörsmål som får stadig större praktisk betydning eftersom industrien brer seg og nye bysamfunn blir utbygget. Tilsvarende problemstillinger på et noe annet felt ligger bak OLAV LIDS: »Tomtefeste» (1960, 330 s. stensilert). Forfatteren har tatt opp de problemer som reiser seg i forbindelse med utparsellering av jord- eller skogarealer til boligbygging, og fremstiller såvel de offentligrettslige som de privatrettslige aspekter av festekontrakten. Fremstillingen munner ut i en anbefaling om at dette rettsområde må bli lovregulert. Fra samme forfatters hånd merker man seg også en artikkel i »Jussens Venner», serie Q nr. 1: »Eigedomsrett og bruksrett» (31 s.).
    Nordmenn er stort sett fanatiske friluftsmennesker, og med den ökende levestandard i de senere år har konflikten mellom grunneierinteressene og byfolkets friluftsinteresser blitt stadig skjerpet. Den nye friluftslov av 28. juni 1957 forsöker, til dels gjennom temmelig vage regler, å regulere forholdet mellom grunneier og feriegjest. Lovens hovedtanke er at alle skal være snille mot hverandre; de som ikke makter å leve opp til dette ideal vil ha nytte av CHR. L. JENSEN og I. HOLE: »Friluftsloven med kommentar» (1958, 132 s.).
    Fra panteretten må nevnes en grei og nyttig fremstilling av de regler som gjelder for pantsettelse av en bedrifts beholdninger av råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer til sikkerhet for driftskreditt, nemlig OTTO MURSTAD: »Forlagspant» (1959, 131 s.). Forfatteren, som selv er bankmann, henter sitt materiale fra et rikt erfaringsfelt. Boken er anmeldt i TfR 1959 s. 165 av C. J. Arnholm.
    Innenfor erstatningsretten fester man seg först og fremst ved KRISTEN ANDERSEN: »Erstatningsrett» (1959, 396 s. + reg.). Forfatteren har poengtert at boken ikke er en ny utgave av hans »Norsk erstatningsrett i hovedtrekk» fra 1952. I forhold til den tidligere bok er fremstillingen utvidet og vesentlig omarbeidet på en rekke punkter. Som det vil være kjent blant nordiske jurister, har boken avstedkommet sterke meningsbrytninger. Jeg viser forsåvidt til Bernhard Gomards anmeldelse i TfR 1960 s. 111 og forfatterens svar i samme årgang s. 131. Se også anmeldelsene i UfR 1960 s. 23 av Stig Jörgensen og SvJT 1960 s. 430 av Erland Conradi.
    Norsk Forsikringsjuridisk Forening har utgitt to nye publikasjoner med erstatningsrettslig innhold. IVAR HOLE har tatt opp problemet »Ansvarsfraskrivelse i massekontrakter» (nr. 40, 1959, 27 s. + 12 s. debattinnlegg). Og EDVIN ALTEN har publisert »Ansvaret for passasjerer og gods ved befordring med luftfartöy» (nr. 38, 1958, 22 s.). Den siste er anmeldt i SvJT 1959 s. 39 av Hugo Wikander. Fra forsikringsretten kan nevnes THOR BRYN og OLE HOPE: »Naturskadeforsikring» (1958, 135 s.), en prisbelönnet avhandling som nu er kommet i bokform.
    Jeg fremhevet innledningsvis verdien av det vitenskapelige miljö som er skapt ved Andenæs' Institutt for Kriminologi og Strafferett.

 

Dette institutt er imidlertid ikke det eneste som har virket befruktende på den rettsvitenskapelige produksjon. Ved professor Sjur Brækhus' Institutt for Sjörett arbeider også en gruppe yngre forskere som man i de kommende år kan vente större arbeider fra. Forelöbig er det utkommet ett, den eneste juridiske doktoravhandling i perioden utenfor gruppen strafferett/kriminologi. Det er KNUT S. SELMER: »The Survival of General Average. A Necessity or an Anachronism?» (1958, 312 s.). Forfatteren undergir felleshavari-instituttet en kritisk vurdering, dels under en ökonomisk synsvinkel, dels under en fraktrettslig. Boken er anmeldt i AfS Bind 3 s. 483 av Leif Ström-Olsen jr. og i SvJT 1958 s. 529 av Gösta Wilkens. — Forövrig er det innenfor sjöretten særlig utkommet böker med mannskapsrettslig innhold. Jeg nevner en nyutgave av EDVIN ALTEN: »Sjömannsloven med kommentar» (7. utg., 1959, 118 s.), videre O. HELTNE: »Pensjonstrygd for sjömenn m. v.» (1959, 128 s.), P. NORMAN MEYER: »Sjömannsloven av 1953 med tilleggslov av 1958. Kommentarutgave» (1958, 175 s.) og RAGNAR KVAMME: »Mannskapstvister i handels-, fangst- og fiskeflåten. Domssamling.» (1959, 276 s.). Samtlige disse siste böker er anmeldt av Thor Falkanger i AfS Bind 3 s. 478 flg. og s. 609.
    Innenfor arve- og familieretten merker man seg en ny utgave av RAGNAR KNOPH: »Norsk arverett», ved byråsjef Erling Sandene, (1959, 427 s.; anmeldt av Torwald Hesser i SvJT 1960 s. 209). Verket er åjourfört med henvisninger til nyere lovgivning og rettspraksis, men ellers har forfatteren vært meget varsom med å röre ved den form Knoph ga verket. Videre har ARNHOLM kommet med en ny utgave av sin »Familierett» (1958, 347 s.). Boken er åjourfört og revidert, og på en del punkter er viktig nytt stoff kommet til. De nye lover om adopsjon og om barn födt i og utenfor ekteskap er kommentert i Arnholms vanlige friske og underholdende form. Boken er anmeldt i SvJT 1959 s. 184 av Åke Malmström. — Arnholm har også sendt ut en ny utgave av »Personretten» (1959, 156 s.). Nytt i denne er særlig en bred fremstilling av problemene i forbindelse med »personlighetens rettsvern». — Et nyttig verk på familierettens og personrettens område er også K. J. ÖKSNES og M. LANGHOLM: »Barna og samfunnet» (1958, 417 s.). Verket inneholder en utförlig kommentar til all norsk lovgivning om barn og barnevern.
    Innenfor selskapsretten er det utkommet ikke mindre enn tre verk i tilknytning til den nye lov om aksjeselskaper av 6. juli 1957. PER AUGDAHL, som var formann i lovkomitéen, har utgitt en kommentarutgave til loven: »Lov om aksjeselskaper» (1959, 171 s.), samt en ny utgave av sitt verk om »Aksjeselskapet efter norsk rett» (1959, 423 s.). Knut Blom sier i sin anmeldelse av disse to böker i TfR 1960 s. 362: »Å si at professor Augdahl har en polemisk form, vil i virkeligheten være et masterpiece of understatement». Men bortsett fra de tildels meget skarpe utfall mot Justisdepartementet, inneholder begge bökene, hver på sitt plan, verdifullt stoff for forståelsen av den nye aksjeloven. De prinsipielle hovedlinjer er behandlet med betydelig grundighet. — H. F. MARTHINUSSEN, som i egenskap av byråsjef i Justisdepartementet skrev proposisjonen til den nye aksjelov, har også utgitt en kommentarutgave (»Aksjeloven». 1960, 412 s.). Fremstillingen er me- 

 

get grundlig og detaljert, og for den som söker lösningen på et spesielt aksjerettslig problem i norsk rett, vil boken være det naturlige utgangspunkt. I forbindelse med aksjeretten kan også nevnes S. B. SKOTTUN: »Beskatningen av aksjeselskaper og aksjonærer» (1959, 267 s.). — På et annet selskapsrettslig felt foreligger en interessant monografi, nemlig ALBERT MÖRKVED: »Om andelslag» (1958, 200 s.). Boken er prisbelönnet av Den norske sakförerforening.
    Innenfor arbeidsretten kan nevnes O. FRIBERG og F. RÖMCKE: »Arbeidervernloven med kommentarer» (1959, 275 s.). Kommentaren knytter seg til den nye lov om arbeidervern som trådte i kraft fra 1. juli 1957.
    I internasjonal privatrett er det ikke utkommet noe större verk i perioden. Men fra GUNDER EGGES hånd foreligger en meget velskrevet artikkel, nemlig »Lovvalget i erstatningsretten» (Norsk Forsikringsjuridisk Forenings publikasjoner nr. 39, 1959, 30 s. + 9 s. debattinnlegg). Egge retter på en meget instruktiv måte sökelyset mot selve den internasjonalprivatrettslige metode og konkluderer med en uttalt skepsis mot enhver universalformel som gjör krav på gyldighet for et större antall konflikter. — EDVARD HAMBRO står denne gang for en mindre artikkel i Norsk Handelshöyskoles særtrykksserie nr. 30: »Noen synspunkter i den internasjonale kontraktsrett.»
    Som nevnt innledningsvis er det særlig innenfor strafferetten og de tilgrensende områder at perioden er preget av vitenskaplig initiativ og produksjon. Tre verk er forsvart for filosofiske eller juridiske doktorgrader, og et fjerde — KNUT SVERIS bok »Kriminalitet og alder» (1960, 242 s.), har innbragt forfatteren en juridisk doktorgrad i Stockholm. Av de norske nevner jeg först FINN BACKER MIDBÖE: »Bötestraff og subsidiær fengselstraff» (1960, 263 s.). Skjönt forfatteren er jurist og har mange års praktisk erfaring i politietaten, ligger hovedtyngden av verket i en statistisk og sosiologisk undersökelse av bruken av bötestraff og avsoningen av böter. I SVERRE BRUN-GULBRANDSENS arbeide: »Kjönnsrolle og ungdomskriminalitet» (1958, 201 s.) som forfatteren har forsvart for den filosofiske doktorgrad, ligger tyngdepunktet mer på det sosialpsykologiske plan. På grunnlag av et omfattende empirisk materiale gir forfatteren en analyse av de forbrytelsestyper som særpreger henholdsvis gutter og piker. Det tredje verk er NILS CHRISTIE: »Unge norske lovovertredere» (1960, 311 s.), som også er forsvart for den filosofiske doktorgrad. Han har tatt for seg alle norske menn som er födt i året 1933 og fulgt dem gjennom de offentlige arkiver som gir opplysninger om deres vandel, særlig strafferegisteret og de militære registre. Verket utmerker seg ved sin grundighet og ved sin sobre bruk av det statistiske materiale. I et avsluttende avsnitt forsöker forfatteren å oppstille noen hypoteser om årsaken til ungdomskriminalitet, men han innrömmer selv at disse hypoteser har for svakt grunnlag i det statiske materiale. Man overskrider neppe når man spår at boken vil bli et standardverk i norsk kriminologisk litteratur. 
    Allerde för han disputerte på dette arbeid, hadde Christie sin annen bok klar, nemlig » Tvangsarbeid og alkoholbruk» (1960, 101 s.). Han retter her et uthyre velskrevet og flengende angrep på den behand- 

ling, eller rettere sagt manglende behandling, som i dette århundre har vært anvendt overfor de kroniske alkoholister med lav sosial status i Norge. I denne forbindelse må også nevnes JOHAN GALTUNG: »Fengselssamfunnet. Et forsök på analyse.» (1959, 247 s.). Boken ble opprinnelig skrevet som magistergradsavhandling på grunnlag av studier som forfatteren gjorde under et fengselsopphold som militærnekter. Selv om materialet for de empiriske undersökelser må sies å ha vært i minste laget, inneholder boken en rekke nye synspunkter på livet i fangesamfunnet. Boken er utförlig anmeldt av Trygve Leivestad i TfR 1960 s. 102.
    Innenfor den mer tradisjonelle strafferett foreligger det bare arbeider av mindre omfang. JOHS. ANDENÆS har utgitt et skrift: »Privatlivets fred» (1958, 37 s.), som bygger på et radioforedrag. To diskusjonsinnlegg av aktuell interesse er publisert i serien »Jussens Venner». Det er J. B. HJORT: »Strafferettspleien sett fra forsvarersynspunkt» (serie Q nr. 3, 1959, 24 s.), og ANDREAS AULIE: »Bruker vi de muligheter som strafferettsloven gir oss?» (Serie Q nr. 4, 1959, 21 s.). — I en litt annen genre ligger J. B. HJORTS: »Dömt med rette?» (1958, 265 s.). Forfatteren gjennomgår og kommenterer 5 straffesaker som har vakt internasjonal oppsikt. Han frakjenner selv sin bok enhver vitenskaplig verdi, men den byr på synspunkter av adskillig almen interesse. (Anmeldt av Th. Thorsteinsson i SvJT 1959 s. 278.). Den famöse pornografisak om Agnar Mykles bok har også fått sitt juridiske verk, nemlig ANNÆUS SCHJÖDT jr.: »Saken om den röde rubin» (1958, 305 s.). Boken gjengir både de offentlige saksdokumenter og referat av parts- og vidneavhöringer og prosedyreinnlegg.
    Av prosessuelle arbeider kan nevnes en artikkel av JOHS. ANDENÆS i »Jussens Venner», serie O nr. 1: »Bevisumiddelbarheten i straffeprosessen» (1958, 24 s.). Det er dessuten kommet ny utgave av E. ALTEN: »Skjönnsloven med kommentar» (1960, 127 s.), nödvendiggjort av den nye lov om ekspropriasjon av fast eiendom av 23/10. 1959, som på en rekke punkter endret de prosessuelle bestemmelser i skjönnsloven av 1917.
    Innenfor statsforfatningsretten merker man seg at FREDE CASTBERGS» Norges statsforfatning» er kommet i ny og uforandret utgave. Et nyttig supplement til denne utgjör I. WILBERG og G. EGGE: »En oversikt over de viktigste endringer i statsforfatningen siden 1948» (»Jussens Venner», serie N nr. 5 og 7, serie O nr. 2, tilsammen 35 s.). Fra Castbergs hånd foreligger imidlertid også et nytt större verk av rettssammenlignende art: »Freedom of Speech in the West. A comparative study of public Law in France, The United States and Germany.» (1960, 488 s.). Boken er anmeldt av Nils Herlitz i TfR 1960 s. 369 og av Hilding Eek i SvJT 1960 s. 682.
    Innenfor forvaltningsretten har den politiske idédebatt gitt seg utslag i et skrift fra lagmann JOHN LYNGS hånd: »Forvaltning og rettssikkerhet» (1960, 51 s.). Ellers foreligger det bare kommentarutgaver til en rekke av de nye og eldre forvaltningsrettslige lover. En nyskapning er C. J. SÖRENSEN: »Lov om borettslag» (1960, 151 s.), som behandler en ny lov av sentral betydning for den sosiale boligbygging. Man merker seg også en ny utgave av K. M. NORDANGER og ARNLJOT

 

ENGH: »Kommunalkunnskap» (1960, 626 s.). Som en innledning til studiet av norsk kommunalforvaltning er boken uunnværlig. — Innenfor den pris- og konkurranserettslige sektor har ARVID FRIHAGEN utgitt »Fra Prisrådets praksis» (1960, 96 s.), en undersökelse av hvilke faktorer Prisrådet legger vekt på når det avgjör saker om nektelse av forretningsforbindelse. — Den nye lov om betaling for rettsforretninger av 18/12 1950 er kommentert i O. HARBEK: »Sportelloven»(1960, 142 s.).
    Innenfor rettssosiologien er det ikke kommet noen större böker, men det er i 1960 startet et nytt tidsskrift, Tidsskrift for Samfunnsforskning, som til dels inneholder artikler med rettssosiologisk innhold. VILHELM AUBERT har utgitt et mindre skrift: »Rett og samfunnsforskning» (1958, 48 s.). Forövrig viser jeg på dette punkt til behandlingen av den kriminologiske litteratur foran.

Knut S. Selmer